Det er ikke riktig at den største marine­styrken siden den kalde krigen seilte i november 2016

På forsvaret.no og i en video Forsvaret har publisert, omtales Flotex-øvelsen i 2016 som den største norske marinestyrke siden den kalde krigen.

Et poeng statsminister Erna Solberg plukket opp og gjentok i sin hovedtale på Høyres landsmøte i mars. Hun beskrev hvordan marinen er rustet opp og nå er i større aktivitet enn tidligere da hun sa:

Da vi overtok, lå store deler av flåten vår ved kai. I november i fjor seilte den største norske marinestyrken siden den kalde krigen. Fire fregatter, fem korvetter og ubåter.

Solbergs uttalelse kan forstås på to måter:

1. Som at hun snakker om hvor mange båter som var samlet samtidig innenfor et lite geografisk område. Og at i november i fjor så var den største marinestyrken siden den kalde krigen samlet på ett sted. Det at hun følger opp setningen ved å vise til «fire fregatter, fem korvetter og ubåter», støtter denne tolkningen.
2. Som at den norske marinestyrken, i november i fjor, var større enn noen gang.

Både det at Solberg viser til «i november i fjor» og at hun konkret viser til marinefartøyene «fire fregatter, fem korvetter og ubåter» tyder klart på at Solberg legger den første betydningen i uttalelsen. Hun viser til at Norges deltakelse ved øvelsen Flotex er den største siden den kalde krigen.

Den kalde krigen er en betegnelse på terror-balansen og fiendskapet som hersket mellom Warszawapakt-landene, med Sovjetunionen i spissen, og NATO-landene med USA i spissen. Perioden sluttet med Tysklands samling i 1990, og med Warszawapakten og Sovjetunionens oppløsning i 1991.

Flåten nesten halvert

Det greit å starte med en gjennomgang av hvordan den norske marineflåten har utviklet seg siden den kalde krigen. Basert på oversikter i boka «Sjøforsvaret i krig og fred» og tall fra Forsvaret selv, har Faktisk.no laget oversikten nedenfor over norske marinefartøy siden 1992.

Oversikten over viser at den norske marineflåten har gjennomgått store endringer.

Antallet båter er kraftig redusert, og den samlede tonnasjen er også noe redusert siden 1992. Hovedsakelig er det anskaffelsen av fem store fregatter i «Fridtjof Nansen»-klassen som gjør at tonnasjen bare så vidt faller. Hver av dem har et såkalt deplasement på 5290 tonn. Vi har gått fra en marine med mange mindre båter, til en marine med færre, men med noen betydelig større båter. Men uansett om vi ser på antall skrog eller på tonnasje, så er den norske marineflåten mindre nå enn den var tidlig på 90-tallet.

Stor øvelse

Men i uttalelsen på landsmøtet viste Erna Solberg til Flotex-øvelsen i november 2016, og sa at øvelsen samlet den største flåten siden den kalde krigen. Opplysningen fikk hun ifølge sin statssekretær, Sigbjørn Aanes, fra Forsvaret selv. I en epost til Faktisk.no forklarer han hva Solberg viste til:

Hun viser eksplisitt til det antallet fartøy som seilte på Flotex.

Flotex er den soleklart største marineøvelsen Norge holder, og den blir gjennomført utenfor kysten av Nord-Norge hvert år. Forsvaret har selv sagt at Flotex-øvelsen i november 2016, samlet den største flåten siden den kalde krigen. Solberg og Forsvaret viser til at fire fregatter, fem korvetter og ubåter var med på denne øvelsen. Antallet ubåter var to. I tillegg deltok to minefartøy, to stridsbåter og ett støttefartøy, går det fram av en oversikt Faktisk.no har fått innsyn i.

Faktisk.no har søkt Forsvaret om innsyn i alle øvelsesplanene, de såkalte EXOPLAN-ene, for Flotex-øvelsene. Dette har tatt tid å behandle hos Forsvaret, og dette er årsaken til at denne faktasjekken publiseres såpass lenge etter uttalelsen til Solberg på Høyres landsmøte i vår.

Men i august fikk Faktisk.no innsyn i en oversikt over deltakelsen på Flotex-øvelsene fra 2006 til 2016. Når det gjelder øvelsene på 90-tallet og fram til 2005, har Forsvaret nylig konkludert med at de ikke har mulighet for å hente fram EXOPLAN-ene, siden disse ligger arkivert i flere forskjellige arkiver i Forsvaret og i Riksarkivet. I stedet skriver Katrine Gramshaug i Forsvarsstaben dette i en e-post til Faktisk.no:

For å gi et generelt svar så har Marinen deltatt med ca 70-80% av tilgjengelige fartøy på øvelse FLOTEX i tillegg til enheter fra Luftforsvaret. Nedskjæringer og utfasinger av fartøy siden 1990 samt økt innsats i internasjonale operasjoner er faktorer som har påvirket antall deltagende fartøy.

Tilgjengelige fartøy var på 90-tallet mellom 60 og 70 prosent av flåten, anslår kontreadmiral Hans Kristian Svensholt overfor Faktisk.no. Han er i dag pensjonist, men var generalinspektør for Sjøforsvaret fra 1995 til 2000. Hvis vi konservativt anslår at 60 prosent av flåten var tilgjengelig og at 70 prosent av disse igjen deltok på Flotex, kommer vi til et anslag for deltakelse på Flotex med 42 prosent av flåten. Svensholt sier:

Dette var en så viktig øvelse at vi hadde med alle de fartøyene vi kunne stille med.

Faktisk.no har diskutert dette anslaget med pensjonert admiral Jan Reksten, som blant annet har ledet Forsvarets operative hovedkvarter og vært sjef for sjøstridskreftene i Sør-Norge. Han er enig med Svensholt.

Kvalitet eller kvantitet

Når det gjelder omfanget av norske båters deltakelse i denne årlige øvelsen sitter vi altså igjen med et anslag for antall båter i perioden 1990 til 2005, samt konkret informasjon for deltakelsen fra 2006 og framover. Det er klart at det generelle anslaget er noe omtrentlig og deltakelsen varierte trolig på 90-tallet på samme måte som den varierte fra 2006 til 2016.

Men det er god grunn til å anta at deltakelsen på 90-tallet i snitt minst lå på det nivået vi presenterer under. For å sikre oss mot å anslå et for høyt antall båter har vi tatt utgangspunkt i de laveste anslagene for tilgjengelige fartøy og deltakelse.

Solberg snakker om «den største norske marinestyrken». Hvordan måler man så størrelsen på en marinestyrke? Her er det flere alternativer. Det kan være relevant å se på både antall skrog, tonnasje og slagkraften til våpensystemene om bord.

Admiral Reksten mener antallet skrog er den mest nærliggende enheten å måle en marinestyrke i.

Hvis du blir truffet av en rakett betyr det lite hvor mye den båten som sendte av gårde raketten veier.

Reksten viser til Norges lange kystlinje, og at det hjelper lite å ha noen store fartøy på få steder. Forsvaret vil snart motta et nytt forsyningsskip og denne båten alene vil øke marinens samlede tonnasje med 70 prosent.

Du må ha dekning mange steder. Tonnasje er generelt et dårlig kriterie. Du kan ha veldig stor effekt av båter med liten tonnasje.

Kontreadmiral Svensholt peker på at dagens fartøy er langt mer slagkraftige, men at vi har så mange færre av dem.

Man kan ikke se bare på kvalitet eller bare på kvantitet. Begge deler er viktig. Men slik det er nå er vi helt nede på vår nedre grense når det gjelder antallet båter. Ett fartøy kan bare være ett sted på en gang, sier han.

Under hans periode som øverste sjef for Sjøforsvaret, altså 1995 til 2000, stilte de med flere titalls båter på Flotex-øvelsen. I år var antallet 16.

Jeg er overrasket over å høre at de sier det var med flere fartøyer på Flotex nå, enn det var den gangen. Vi hadde fire MTB-skvadroner. Tre av dem var som regel med på Flotex. Det alene utgjør rundt 15 båter. I tillegg hadde vi kanskje fire fregatter, sju-åtte ubåter og mineryddingsfartøyer. Antallet var mye høyere den gangen enn det vi har nå, men kvaliteten på dagens båter er bedre.

Det Svensholt her sier stemmer godt med anslaget om at rundt 32 båter deltok i øvelsen på 90-tallet, og admiral Reksten sier det slik:

Ingen vet mer om dette enn Svensholt.

Konservativt anslag

Antallet båter som deltok på Flotex på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet er basert på anslag fra Forsvaret selv, samt på opplysninger fra daværende generalinspektør for Sjøforsvaret, kontreadmiral Hans Kristian Svensholt, og fra admiral Jan Reksten, som ledet Forsvarets Operative Hovedkvarter. Det er god grunn til å feste lit til at dette stemmer. Anslaget sien noe om nivået på deltakelsen over 10 til 15 år, og den lå på et betydelig høyere enn deltakelsen i fjor.

I tillegg er anslagene gjort på en konservativ måte, ved at vi både i forhold til «tilgjengelige fartøy» og i forhold til deltakelse på Flotex, har brukt det laveste estimatet fra Forsvaret og admiralene.

Opplysningene Faktisk.no har hentet inn peker i all hovedsak mot at Forsvaret og Erna Solberg overdriver når de sier at deltakelsen på Flotex 2016 var den største siden den kalde krigen.

Men det at vi baserer oss på anslag fra kompetente kilder og ikke på håndfast dokumentasjon, er en mulig feilkilde. Vi kan derfor «bare» fastslå at dokumentasjonen i all hovedsak taler mot det som blir påstått.

Solbergs rådgiver sier selv at de viste til antallet båter. Men størrelsen på en flåtestyrke kan jo også måles på andre måter, selv om både Svansholt og Reksten peker på at antall båter står helt sentralt. Forsvaret sier nå at de ikke viste til antallet fartøy, men til tonnasje og slagkraft.

Men dette stemmer ikke med det etterlatte inntrykket av påstanden om «den største norske marinestyrken siden den kalde krigen». Vi tror ikke de som leser Forsvarets meldinger og ser videoen fra Flotex sitter igjen med et inntrykk av at antallet båter på Flotex i 2016 var rundt halvparten av det det pleide å være på 90-tallet.

Påstanden er derfor delvis feil.

Tilsvar

Major Linn Therece Johansen, som er pressevakt for Forsvaret, skriver i en e-post at hun synes faktagrunnlaget til i denne saken er krevende å ettergå.

Det som presenteres som fakta ser ut til å basere seg på prosentberegninger av historisk estimerte tall. Det vises også til uttalelser uten at det fremskaffes noen faktuell, verifiserbar informasjon.

Johansen skriver også at Forsvaret mener det er feil at antall fartøy er den mest relevante enheten å måle størrelsen av en flåte på. Hun gir dette eksempelet:

Dersom en flåte har ett krigsklart hangarskip og en annen flåte har to krigsklare kanonbåter; hvem har den største flåten? Den som har hangarskipet har den største flåten, uavhengig av at det er dobbelt så mange kanonbåter som hangarskip.

Hun bekrefter at Forsvaret fortsatt står inne for både ordlyd og meningsinnhold i artikkelen med overskriften: «Største norske marinestyrke siden den kalde krigen». Det er påstanden i overskriften Faktisk.no har faktasjekket, men når Johansen argumenterer for at det er dekning for den aktuelle overskriften, viser hun til en annen påstand som står lenger ned i teksten. Hun skriver:

Flotex 2016 var den største norske sjømilitære slagkraft samlet i nord siden den kalde krigen målt i stridsverdi (eller «sjømilitær slagkraft»). Det er selvsagt mange forhold som går inn i vurderingen av begrepet stridsverdi, men konkret for dette tilfellet, er det lagt vekt på blant annet kryssermissiler med evne til å angripe både land- og sjømål (NSM). Dette er en ny og betydelig kapasitet som vi ikke har hatt tidligere. Basert på en fagmilitær vurdering er påstanden «(....)største norske sjømilitære slagkraft i nord siden kalde krigen)» i den angjeldende artikkelen riktig.

Statsministerens kontor har ikke besvart forespørselen om å kommentere denne faktasjekken.