Nei, menn snakker ikke utrolig mye mer enn kvinner

I en kommentar i Dagbladet skriver debattansvarlig og kommentator Martine Aurdal blant annet om menn og kvinners snakkesalighet. I kommentaren forsøker hun å stikke hull på det hun mener er en myte: At kvinner snakker mer enn menn.

Dette er helt feil, ifølge Aurdal. Kommentatoren hevder at menn snakker «utrolig mye mer enn kvinner». Dette fremkommer også av tittelen på kommentaren, som er «Menn babler utrolig mye mer enn damer». Det er denne påstanden vi skal se nærmere på i denne faktasjekken.

Det er naturlig å tolke påstanden som at menn snakker mer enn kvinner alt i alt. Fordi Aurdal bruker formuleringen «utrolig mye mer», må forskjellen mellom menn og kvinner være stor for at påstanden skal være sann.

Viser til bok av Helene Uri

Det fremgår av kommentaren at Aurdal baserer sin påstand på boken «Hvem sa hva» av språkforsker og professor Helene Uri. I boken tar forfatteren blant annet for seg hvordan språket speiler og former virkelighetsoppfatningen om menn og kvinner.

Når Faktisk.no tar kontakt med Aurdal, er det også denne boken hun viser til som dokumentasjon. Kommentatoren understreker at Uri både er språkforsker og professor. I boken er det en lang rekke vitenskapelige undersøkelser som underbygger påstanden, ifølge Aurdal.

Hevder å ha støtte i «alle undersøkelser»

I en video der forfatteren promoterer boken, gjør hun et poeng ut av at kvinner ofte blir omtalt som «skravlete».

Dette reflekteres også i språket vårt, der snakkesalige kvinner kan omtales som «skravlekjerringer», mens det ikke finnes tilsvarende ord for skravlete menn. I boken skriver Uri riktignok at et mulig unntak er det trønderske uttrykket «jabbkall».

Ifølge Uri er det helt feil at kvinner snakker mer enn menn. Hun mener at realiteten er helt motsatt. Dette er hun helt tydelig på både i promo-videoen og i boken, der hun blant annet skriver:

Likevel er det sånn at menn snakker mer enn kvinner. Hørte dere? Menn snakker mer enn kvinner. En rekke undersøkelser viser det samme.

Hun slår også fast at resultatene er entydige:

Er resultatene entydige? Ja, undersøkelse etter undersøkelse viser at menn snakker mest. Med unntak av én enslig svale: Vi skal se nærmere på en amerikansk studie (Mehl mfl. 2007) som måler hvor mange ord menn og kvinner produserer per dag, for der er funnene sånn at de to kjønnene kommer nokså likt ut: 16 215 i snitt per dame og 15 669 per mann.

Vi skal komme tilbake til denne «enslige svalen» senere i faktasjekken, og vi skal se nærmere på hvor enslig den egentlig er.

I promo-videoen går forfatteren enda lenger. Der hopper hun over denne studien, og slår fast at «alle undersøkelser» viser at menn snakker mer enn kvinner. Det er feil, noe vi også skal komme tilbake til.

Avhengig av kontekst

Forfatteren understreker imidlertid i boken at mengden snakking avhenger av kontekst. I kapittelet om snakkesalighet skriver hun blant annet:

I den offentlige sfære er det liten tvil: Kvinner sier minst. Men i den private sfære kan det være annerledes. I mange parforhold er det nok sånn at telefonsamtalene kona tar til sin venninne, varer lenger enn telefonsamtalene mannen tar til sin beste kamerat.

Det er likevel naturlig å tolke hennes uttalelser om talemengde som mer generelle, og ikke bare koblet til spesielle situasjoner. Det gjelder spesielt for måten hun uttaler seg på i videoen.

Gjengir gammel samlestudie helt feil

I boken viser Uri til den vitenskapelige artikkelen «Understanding Gender Differences in Amount of Talk» fra 1993. Ifølge Uri har forskerne bak studien tatt for seg 36 studier som har som formål å måle talemengde og kjønn. 34 av disse 36 studiene at «menn snakker (betydelig) mer», ifølge professoren.

Det er imidlertid ikke riktig. I studien står det at forskerne har identifisert 63 studier som tar for seg talemengde. Forskerne har bare analysert studiene som undersøker situasjoner der begge kjønn er representert. Da satt forskerne igjen med 56 studier, ikke 36, slik Uri skriver.

Oppsummert viser analysen av de 56 studiene følgende:

• 24 studier viste at menn snakket mer enn kvinner.
• 10 studier viste at menn snakket mer enn kvinner i noen situasjoner, mens det ikke var noen forskjell i andre situasjoner.
• 3 studier viste at kvinner snakket mest i noen situasjoner, og menn snakket mest i andre.
• Én studie viste en blanding av ingen forskjell mellom menn og kvinner, at kvinner snakket mest, og menn snakket mest avhengig av situasjonen.
• 16 studier viste ingen forskjell på kjønnene.
• 2 studier viste at kvinner snakket mest.

Selv om langt flere studier viser at menn snakker mer enn kvinner enn motsatt, viser altså «bare» 43 prosent av studiene at menn snakker mest, eventuelt 61 prosent dersom man også tar med studiene der menn snakket mest i noen situasjoner, men ikke i andre.

Dette er et helt annet bilde enn det Uri tegner, når hun i boken skriver at 34 av 36 studier viser at menn snakker mer enn kvinner (94,4 prosent).

Helene Uri bekrefter overfor Faktisk.no at hun har gjengitt studien fra 1993 mangelfullt. Hun opplyser at hun i dette tilfellet har benyttet seg av sekundærlitteratur, der de 20 studiene som ikke viste signifikante forskjeller, ikke ble nevnt.

Forfatteren beklager dette, og forteller at det skal rettes opp i neste opplag av boken.

Hva sier egentlig disse studiene?

Det kan også stilles spørsmål ved om studiene som er brukt i samlestudien, er egnet til å si noe generelt om hvor mye kvinner og menn snakker i dag:

• 24 av studiene tar for seg formelle oppgaver som ulike former for møter, for eksempel møter blant ansatte.
• 16 av studiene er definert som situasjoner med litt løsere struktur, men som fortsatt er strukturerte. 12 av disse dreier seg om studenters snakkesalighet på universiteter.
• 16 studier er målinger av mengden prat i ustrukturerte sammenhenger. De fleste av disse studiene var eksperimentelle, der deltakerne ble satt sammen i par eller små grupper og ble fortalt at de kunne snakke om hva som helst eller et gitt tema.

Hvor mye prating i slike spesifikke settinger sier om hvor mye menn og kvinner snakker mer generelt, er vanskelig å si. Det er også verdt å nevne at samlestudien er 25 år gammel, og mange av studiene som er brukt i analysen er vesentlig eldre.

Den nyeste studien som omfattes av samlestudien er i skrivende stund 27 år gammel (fra 1991), den eldste studien er 67 år gammel (1951). I snitt er studiene 41 år gamle. I mellomtiden har det skjedd store endringer på likestillingsfronten.

Små forskjeller ifølge nyere metaanalyse

Uri viser også til en nyere metastudie fra 2007 som ser på snakkesaligheten til menn og kvinner. I denne analyseres 70 tidligere studier, og konklusjonen er at menn snakker mer enn kvinner. Dette funnet er statistisk signifikant, men forskjellen mellom menn og kvinner er liten, ifølge studien, der det blant annet står:

Gitt de små effektstørrelsene, understreker vi at kvinner og menns verbale oppførsel er generelt ganske lik.

Selv om studien tilsier at menn snakker mer enn kvinner, gir den altså ingen dekning for at menn snakker «utrolig mye mer enn kvinner», snarere tvert imot.

I likhet med studien fra 1993, er det også uklart hva denne nyere metaanalysen kan si om hvor mye menn og kvinner snakker alt i alt. De aller fleste studiene er laboratorieforsøk, og relativt få av dem har målt deltakerne i mer enn 20-30 minutter.

Laboratorieforsøk i slike sammenhenger kan for eksempel være at en mann og en kvinne får som oppgave å snakke fritt i en periode, mens de blir observert av forskere eller forskningsassistenter.

Selv om analysen i seg selv ikke er spesielt gammel, er mange av studiene analysen baserer seg på gamle. Kun 7 av de 77 datasettene (enkelte av de 70 studiene har flere datasett) analysen baserer seg på, er publisert etter år 2000.

Flere spesifikke sammenhenger

Uri trekker også frem andre studier som viser at menn snakker mest i spesifikke sammenhenger: En studie fra 1995 som viser at menn stiller flere spørsmål på offentlige møter. En annen studie fra 2017 som viser at menn stiller langt flere spørsmål enn kvinner under forelesninger.

Hun viser også til to studier av middagsbordssamtaler, som begge viser at menn har lengre taletid enn kvinner, mens kvinner på sin side snakker oftere enn menn, ifølge Uris gjengivelse.

Fellestrekket for studiene Uri viser til, med unntak av studien hun beskriver som «en enslig svale», er at de sier lite om hvor mye menn og kvinner snakker totalt sett, men mer om hvor mye menn og kvinner snakker i helt spesielle situasjoner. Derfor er de heller ikke egnet til å bygge opp under Aurdals påstand om at menn snakker utrolig mye mer enn kvinner.

Uri har også foretatt sin «egen private undersøkelse» av tematikken i 2006, da hun sjekket taletiden under Forfatterforeningens årsmøte. Her kom hun frem til at mennene brukte omtrent 66 prosent av tiden, mens kvinnene brukte omtrent 33 prosent. Dette til tross for at det var «ganske nøyaktig» like mange menn som kvinner til stede.

Dette er undersøkelsen Martine Aurdal refererer til som den eneste norske undersøkelsen om taletid i sitt tilsvar. Men denne undersøkelsen er ikke publisert i noe vitenskapelig tidsskrift, og kan følgelig ikke regnes som forskning på lik linje med studiene som omtales i denne faktasjekken. Undersøkelsen er heller ikke egnet til å si noe om hvor mye menn og kvinner snakker på generelt grunnlag.

Tilbakeviser myte om kvinners snakkesalighet

En rekke internasjonale medier har gjengitt en påstand om at kvinner i snitt snakker 20 000 ord i løpet av et døgn, mens tilsvarende tall for menn er på 7000. Blant mediene som har fremmet påstanden er Daily Mail. Tallene viser seg imidlertid å være udokumenterte, og skal opprinnelig stamme fra en ekteskapsrådgivningspamflett fra 1993, ifølge BBC.

En studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science slår også fast at påstanden ikke kan være basert på systematisk opptelling av samtaler av store menneskemengder, fordi det ikke fantes noen slike studier på det tidspunktet.

Det er imidlertid en slik systematisk opptelling forskerne bak Science-studien har foretatt. Dette er studien Uri omtaler som en «enslig svale», fordi den ikke viser at menn snakker mer enn kvinner.

Små forskjeller mellom kvinner og menn

I studien er 396 amerikanske og meksikanske universitetsstudenter (210 kvinner, 186 menn) utstyrt med en opptaker som skrur seg på i 30 sekunder hvert 12,5 minutt. Deltakerne vet ikke når opptakeren er på eller ikke. Basert på opptakene har forskerne multiplisert opp antallet ord kvinner og menn snakker i snitt snakker i løpet av én dag.

I motsetning til studiene vi så langt har nevnt i denne faktasjekken, kan denne studien potensielt gi et riktig bilde av hvor mye deltakerne snakker totalt, fordi den fanger opp snakkingen gjennom hele normale dager, og ikke bare i spesielle, avgrensede situasjoner.

I snitt snakket kvinnene 16 215 ord i løpet av en dag, mens menn snakket 15 669 ord i løpet av en dag. Basert på disse funnene konkluderer forskerne med at menn og kvinner snakker omtrent like mye.

Enslig svale?

Dette er langt fra den eneste studien som viser at kvinner snakker mer eller like mye som menn, selv om man kan få dette inntrykket av Uris bok. En studie publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature i 2014, har benyttet sensorer til å ta opp hva som blir sagt i to ulike settinger. I begge settinger ble studentene utstyrt med et elektronisk apparat som blant annet ble brukt til å beregne hvor mye deltakerne snakket.

Setting 1 var den første dagen (12 timer) av et samarbeidsprosjekt mot slutten av det første året blant studenter i en toårig masterutdanning. Her ble det hentet inn data fra 79 studenter (42 menn, 37 kvinner).

I setting 2 ble det hentet inn data fra et callsenter med 54 ansatte (16 menn, 38 kvinner). Der analyserte man hvordan de ansatte snakket med hverandre under tolv ulike lunsjpauser på én time.

Av studien fremgår det at de kvinnelige masterstudentene snakket vesentlig mer (62 prosent mer) enn de mannlige. På callsenteret var forskjellen så liten (kvinner snakket 4 prosent mer), at den kan skyldes tilfeldigheter. Forskerne oppsummerer funnene slik:

Vi konkluderer med at kvinner snakker vesentlig mer enn menn i Setting 1, men at det ikke er noen forskjell i snakkesalighet mellom menn og kvinner i Setting 2.

Begge disse settingene er imidlertid såpass spesifikke at heller ikke de nødvendigvis sier så mye om hvor mye menn og kvinner snakker generelt.

En studie fra 2017 som bruker samme opptaksteknologi som den «enslige svalen» fra 2007 viser også at kvinner snakker mer enn menn, når man kontrollerer for såkalt livshistoriestrategi, men ikke når man ikke kontrollerer for denne faktoren.

Uri: – Iallfall en sjelden fugl

Når det gjelder påstanden om at studien er en enslig svale, skriver Uri til Faktisk.no:

Om det ikke er en enslig svale, så er det iallfall en sjelden fugl. Studien er avvikende fordi den måler noe annet, nemlig hvor mye tale et individ produserer i løpet av en dag. Det er jo interessant, men det er altså noe annet som måles her, ikke hvor mye tale kvinner og menn produserer i kontekster der begge kjønn deltar.

Hun skriver videre at selv om det er interessant at kvinner og menn produserer omtrent samme antall ord per dag, er det i kjønnssammenheng mest interessant å se (utelukkende) på situasjoner der både menn og kvinner er til stede.

Entydig?

Mener forfatteren også å ha dekning for at funnet om at menn snakker mest er entydig, selv om det finnes en rekke studier som viser noe annet, og selv om kun 43 eller 61 prosent av studiene i samlestudien hun selv trekker frem viser dette?

Ja, det mener jeg. Menn snakker mest i tvekjønnede samtalesituasjoner. I 97 prosent av undersøkelsene i metastudien der det er forskjell, er det menn som snakker mest. De tilsvarende tallene inkludert studiene der kjønnene kommer likt ut, er menn snakker mest i 60 prosent av tilfellene, kvinner snakker mest i 3 prosent.

Det er uklart hvorfor forfatteren legger så stor vekt på undersøkelsene der det er forskjell. Et viktig poeng er at mange studier i studien (16) ikke viser noen forskjell.

Uri skriver videre at den mest interessante studien for norske forhold kanskje er en studie av den danske forskeren Hans Jørgen Ladegaard. Denne er imidlertid fortsatt ikke publisert, ifølge Uris bok. Studien dreier seg ifølge Uri om samtaler rundt middagsbordet, og er dermed heller ikke egnet til å si noe generelt om hvor mye menn og kvinner snakker.

Hun trekker også frem at loggført statistikk viser at langt flere kvinner enn menn tar ordet under Studentparlamentet ved Universitetet i Oslos møter, ifølge Universitas.

Når det gjelder påstanden om at alle undersøkelser viser at menn snakker mer enn kvinner i reklamevideoen, skriver forfatteren at videoen er et reklametiltak, og at man i slike sammenhenger ikke kan stille samme krav til presisjon som i øvrige tekster.

Psykologiprofessor: Små forskjeller

Psykologiprofessor David Schmitt ved Brunel University i London, som blant annet har forsket på kjønnsforskjeller, har gjennomgått forskningen om hvilket kjønn som snakker mest i et innlegg publisert av Psychology Today. I innlegget viser han blant annet til en selvrapporteringsstudie han selv har vært med på å utføre, der kvinner beskriver seg selv som mer snakkesalige enn menn.

Slike studier har sine svakheter, fordi det kan være vanskelig å estimere egen atferd. Ifølge professoren er det imidlertid dokumentert at selvrapportering av prating er en god indikator for hvor mye enkeltpersoner faktisk snakker.

I sin oppsummeringen om hvilket kjønn som snakker mest, skriver professoren at det «kommer an på»:

Hvis kvinner snakker mer enn menn, er forskjellen relativt liten og svært avhengig av kontekst.

Annen psykologiprofessor: Små forskjeller

Faktisk.no har vært i kontakt med professor Matthias Mehl, som blant annet står bak studien Uri omtaler som en enslig svale. Han deler langt på vei Schmitts tolkning av den aktuelle forskningen på området.

Han forklarer at metastudien fra 2007 sier mye om hvor mye menn og kvinner snakker i bestemte kontekster. Studien han har vært med på sier imidlertid mer om hvordan menn og kvinner snakker totalt sett.

– Vi tok for oss det bredeste og mest direkte generaliserbare nivået. I den grad kvinner snakker mer enn menn, bør de over en hel dag ha sagt flere ord. Det var dette vi testet, skriver Mehl til Faktisk.no.

På generelt grunnlag er han imidlertid opptatt av å få frem at kjønnsforskjellene på gruppenivå ser ut til å være svært små, mens de individuelle forskjellene er svært store.

– I vår studie sa den minst snakkesalige deltakeren 800 ord per dag (tilfeldigvis en mann), mens den mest snakkesalige deltakeren sa 47 000 ord per dag (var tilfeldigvis også en mann), skriver Mehl.

Oppsummert

• Det er ikke riktig at menn snakker utrolig mye mer enn kvinner, slik Dagbladets Martine Aurdal hevder.
• Aurdal baserer påstanden sin på boken «Hvem sa hva» av språkforsker og professor Helene Uri. En gjennomgang av boken og studiene Uri viser til der, viser at det ikke er dekning for påstanden.
• To samlestudier fra 1993 og 2007 viser begge at menn snakker mer enn kvinner, under spesielle omstendigheter.
• Den nyeste studien viser imidlertid at forskjellen mellom kjønnene er liten, og den første sier ingenting om hvor store forskjellene er.
• Begge studiene baserer seg i stor grad på analyser av svært gamle studier. Det er også uklart hvor mye studiene sier om hvor mye menn og kvinner snakker på generelt grunnlag.
• En studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science har målt hvordan kvinner og menn snakker gjennom en hel dag. Her konkluderer forskerne med at kvinner (16215 ord i snitt) og menn (15669 ord i snitt) snakker omtrent like mye.
• To ulike psykologiprofessorer som har forsket på dette feltet, har begge vurdert at den samlede forskningen på området tilsier at menn og kvinner snakker omtrent like mye, og at forskjellene er svært små.

Tilsvar

Martine Aurdal har skrevet et langt tilsvar til Faktisk.no. Her kan det leses i sin helhet.

Helene Uris svar på Faktisk.nos spørsmål er også i noen grad forkortet gjennom den løpende teksten. Forfatterens svar på spørsmålene, samt en overordnet kommentar, kan i sin helhet leses her.

Under følger en forkortet versjon av Martine Aurdals tilsvar:

At menn snakker mer enn kvinner er et av funnene i Helene Uris bok «Hvem sa hva». Påstanden er belagt med en lang rekke vitenskapelige undersøkelser innenfor forfatterens fagfelt. Jeg har i utgangspunktet ikke hatt noen grunn til å tvile på at hun har rett.

Nå har jeg sett nærmere på undersøkelsene og ser at det er noen nyanser som burde kommet fram i bokas gjengivelse av den ene. Det rokker imidlertid ikke ved hovedbildet: Menn snakker mer enn kvinner i alle målte situasjoner der det er påvist forskjell mellom kjønnene i nesten alle undersøkelser.

Det finnes én undersøkelse av taletid på norsk, utført av Helene Uri og publisert i Dagbladet 5. april 2006. Den tar for seg talerne på Forfatterforeningens årsmøte, med 132 deltakere over to dager. Om man ser bort fra lederens innledningsforedrag, snakket menn fra talerstolen i 3 timer og 21 minutter, mens kvinner snakket i 2 timer og 1 minutt. Undersøkelsen viser altså at menn snakker det jeg kaller «utrolig mye mer» enn kvinner.

Selv om noen undersøkelser viser kvinner og menn snakker like mye og noen enkeltundersøkelser peker i motsatt retning, viser det store flertallet av vitenskapelige undersøkelser at menn snakker mer enn kvinner. Dermed kan faktisk ikke min kommentar være «helt feil».