Flere og bredere veier gir mer kø
Påstand
Mer og breiere veier gir mer kø.
Konklusjon
Økt veikapasitet i byer med kø gir økt biltrafikk. Trafikkforsker ved Transportøkonomisk institutt, Aud Tennøy, sier at forsinkelser og kø gjør at folk velger andre transportmidler enn bil. Dersom tilgjengeligheten med bil blir bedre, hvis man for eksempel utvider en motorvei, vil flere velge å kjøre bil. Dermed vil køen ganske snart være tilbake på samme nivå som før utvidelsen.
I et innlegg på Facebook-siden sin skrev Oslo MDG følgende 27. juni:
250 kroner dagen kan bli prisen for å kjøre tur-retur fra Asker til Oslo, om E18 bygges ut. – De samme politikerne som presser gjennom utvidelsen av motorveien påstår at det ikke vil føre til mer trafikk. Hva er poenget med en større vei da, spør Rasmus Hansson.
I ordskiftet under innlegget skriver en av partiets «sosiale medier-frivillige», Børge A. Roum, dette:
Mer og breiere veier gir mer kø, og når en vei blir smalet inn midlertidig på grunn av veiarbeid så blir det færre bilister, uten at de flytter seg til andre veier i nærheten. De finner rett og slett andre måter å reise på.
Midlertidig køeffekt
Roum viser så til to artikler i NRK og Teknisk Ukeblad, hvor trafikkforsker Aud Tennøy siteres på at på kort sikt vil en utbygging av E18 vestkorridoren kunne gi noe mindre køer, men at denne effekten er alltid er midlertidig. Bedre veier får alltid flere til å velge bil fremfor kollektivt. Derfor vil det ikke ta lang tid før køene er like lange, om ikke lenger enn i dag. Bedre veier gir alltid mer kø på sikt, sa Tennøy til Teknisk Ukeblad i 2015.
Til Faktisk.no sier Tennøy at transportforskere har studert dette siden 60-tallet, og at en rekke studier siden den gang har vist de samme tendensene.
Mekanismen er slik: Forsinkelsene bidrar til at mange velger alternativer til bil når det er kø. Hvis tilgjengeligheten med bil blir bedre, så vil flere velge bil. Det er enkel logikk, sier Tennøy.
Hun viser til at det er tre variabler som påvirker trafikkmengdene per person:
- Arealutviklingen, som påvirker reiselengdene og hvor store andeler av trafikken som kan foregå med kollektivtrafikk, med sykkel og til fots.
- Utvikling av transportsystemene, som påvirker muligheten for å reise kollektivt, sykle, gå og kjøre bil, og konkurranseforholdene mellom transportmidlene.
- Kostnadene (blant annet bompenger).
Den siste variabelen kritiseres ofte for å være en lite rettferdig måte å styre trafikkflyten på fordi det rammer dem med dårligst råd hardest.
– Køene vil komme tilbake
Tennøy sier at økt veikapasitet i bytransportsystemer med kø gir økt biltrafikk:
All forskning jeg kjenner til, er entydig på dette. Så ja, en utbygging av E18 vest for Oslo kan hindre kø en stund, men køen vil komme tilbake. Når forsinkelsene reduseres, vil flere velge bil. På lengre sikt vil redusert reisetid gi økt press på utbygging i ytterkantene i byregionen, hvor bilbruken er høyest. Det er særlig den siste mekanismen som bidrar til at man ikke kan bygge seg ut av køproblemene i større byer. Det er teoretisk mulig å holde trafikkveksten nede, om politikerne våger å sette bompengesatsene høyt nok.
Aud Tennøy viser til utbyggingen av motorveiring 3 utenfor København som et eksempel.
Der ble kapasiteten på veien utvidet fra to til tre filer i hver retning, men fem år etter utvidelsen var køsituasjonen like ille som før utvidelsen.
Dette funnet ble gjort etter at det danske Vejdirektoratet gjorde en undersøkelse der de så på GPS-data fra bilistene. Undersøkelsen dokumenterte at køen på motorveiene i løpet av ganske få år vendte tilbake til samme nivå som før motorveiene ble utvidet, skriver det danske fagbladet Ingeniøren.
På TØIs hjemmeside har Tennøy samlet flere undersøkelser som viser til at mekanismene er de samme overalt.