Nei, den største veksten i syssel­setting har ikke kommet i privat næringsliv

I en debatt om Perspektivmeldingen kom finansminister Siv Jensen (Frp) med to påstander:

1. Den største veksten i sysselsettingen har kommet i privat næringsliv, og ikke i offentlig sektor.
2. Norge har tapt 50 000 arbeidsplasser i oljerelatert industri.

Når Faktisk.no spør Finansdepartementet om dokumentasjon for statsrådens påstand, vises det til en redegjørelse på departementets hjemmeside. Den ble lagt ut 18. januar, samme dag som Jensen hadde kommet med en likelydende påstand i Stortingets spørretime.

Gjentatt flere ganger

Dagen etter var finansministerens påstand også tema i Politisk kvarter på NRK. Hun debatterte med Aps finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, som var kritisk til måten Jensen brukte tallene på.

31. mars gjentok altså finansministeren påstanden i Dagsnytt 18, og hun tar ifølge redegjørelsen på Finansdepartementets hjemmeside utgangspunkt i denne tabellen:

Tabellen viser at sysselsettingen samlet har økt med 34 000 personer i perioden 2013–16. Sysselsetting knyttet til oljevirksomheten har i samme periode gått ned med 51 000 personer, mens sysselsettingen i offentlig sektor har økt med 23 000 personer. Finansdepartementet oppgir Statistisk sentralbyrå (SSB) som kilde for disse tallene.

Eget regnestykke

Det fjerde tallet i tabellen er «beregnet endring i øvrig sysselsetting» på 86 000 personer i perioden. Dette tallet kommer ikke fra SSB, men er beregnet av Finansdepartementet selv. Det viser ifølge underdirektør i Kommunikasjonsenheten, Eva Karin Dahle Rabben, følgende:

Bakgrunnen for «den beregnede endringen i øvrig sysselsetting» er at sysselsettingen samlet sett økte med 34 000 fra 2013 til 2016, samtidig som sysselsettingen knyttet til petroleumsnæringen gikk ned med 51 000. Det betyr at arbeidsmarkedet både har absorbert de 51 000 og økt med 34 000 personer. Til sammen utgjør det 86 000 sysselsatte, som vist i tabellen.

Rabben viser til at sysselsettingen i offentlig forvaltning i liten grad er påvirket av utviklingen i petroleumsnæringen, og oppgir SSBs kryssløpsanalyse som kilde. Hun skriver:

Sysselsettingen i offentlig forvaltning økte med 23 000 i perioden. Når vi trekker 23 000 fra de 86 000 over, får vi 63 000. Det er bakgrunnen for omtalen av en beregnet oppgang på 60 000 sysselsatte i privat sektor.

Størst nedgang i andre næringer

Samme dag som finansministeren kom med påstanden om 50 000 færre arbeidsplasser i oljerelatert industri i spørretimen, publiserte SSB denne artikkelen på sin hjemmeside. Her skriver forsker Håvard Hungnes:

I petroleumsnæringen alene var sysselsettingsnedgangen på 6300 sysselsatte. Størstedelen av reduksjonen i sysselsetting knyttet til petroleumsnæringen skjedde altså i andre næringer.

Faktisk.no har snakket med Hungnes, og det han vil fram til, er at SSB også tar med alt av leverandører og underleverandører når de beregner at det har blitt om lag 50 000 færre sysselsatte knyttet til petroleumsnæringen.

Som eksempel kan vi bruke et cateringfirma som har levert mat til et selskap i oljenæringen. Hvis dette firmaet slutter å levere til oljeselskapet, regnes de ansatte i cateringfirmaet med blant de 51 000 sysselsatte som ikke lenger er knyttet til petroleumsnæringen.

Det er ikke det samme som at alle jobbene i cateringfirmaet har forsvunnet. Firmaet kan ha begynt å levere til kunder i andre næringer og ikke måttet nedbemanne over hodet. Dermed stemmer det ikke når Jensen sier at Norge «har tapt 50 000 arbeidsplasser i oljerelatert industri».

Størst vekst i det offentlige

Så over til veksten i sysselsettingen. Stemmer det at den største veksten har kommet i privat næringsliv, slik finansministeren hevder?

Nei, mener Statistisk sentralbyrå. Seniorrådgiver i seksjon for nasjonalregnskap, Kristian Gimming, viser til årlig nasjonalregnskap 2016. Disse tallene forelå ikke da finansministeren kom med sin redegjørelse i januar, og skiller seg derfor noe fra de som er brukt der. Forskjellene har ingen innvirkning på konklusjonen i denne faktasjekken.

Fra 2013 til 2016 økte netto sysselsetting med 43 100 personer totalt. I offentlig forvaltning var veksten på 26 200 personer. Det betyr at veksten i privat næringsliv var på 16 900 personer. Veksten i privat næringsliv utgjorde dermed 39 prosent av den totale veksten, mens veksten i offentlig forvaltning var på 61 prosent, ifølge SSB.

Gimmings konklusjon er slik:

Den største veksten i sysselsettingen totalt i perioden 2013–2016 har kommet i offentlig forvaltning.

Følgende del av faktasjekken ble lagt til 10. juli 2017:

Kommentar fra SSB

Etter at Faktisk.no publiserte denne faktasjekken, har SSB lagt ut en kommentar om vår bruk av tall på sine hjemmesider. Ifølge forskningsdirektør Kjetil Telle har Faktisk.no «kommet skjevt ut» når vi har brukt korrekte tall fra SSB til å konkludere med at Jensen tar helt feil.

I kommentaren understreker forskningsdirektøren at gjennomgangen til Faktisk.no er korrekt med riktig bruk av tall. Samtidig mener Telle at Faktisk.no er for bastant, og at man kan resonnere slik finansministeren gjør. Om det gir et annet svar, er imidlertid usikkert. Telle skriver:

Forutsatt at det ble 50 000 færre sysselsatte som følge av endringen i petroleumsnæringen, så må det ha blitt skapt sysselsetting for minst 96 000 personer for at nettoøkningen skal kunne bli 46 000. Siden vår statistikk viser at nettoøkningen i sysselsettingen i offentlig forvaltning var på om lag 29 000 personer, kan man da konkludere slik Siv Jensen gjør med at den største veksten i sysselsetting (96 000 - 29 000 = 67 000) har kommet i privat sektor.

Innvendinger mot Jensen

Forskningsdirektøren understreker at Jensen bruker en modell, og ikke statistikk. Han har en del bemerkninger til finansministerens resonnement:

• Jensen forutsetter at det faktisk ble 50 000 færre sysselsatte som følge av redusert etterspørsel fra petroleumsnæringen. Tallet stammer fra en modellberegning og er ikke statistikk. Påliteligheten er dermed av en helt annen karakter enn om tallet hadde vært laget på grunnlag på statistikk. Årsaken er at modellen baserer seg på en rekke forutsetninger som vanskelig lar seg teste i virkeligheten.
• Jensen virker å bygge sitt resonnement på en forutsetning om at reduksjonen på 50 000 ikke kunne vært påvirket av myndighetene. «Hvis regjeringen skal ta æren for at det er skapt minst 96 000 arbeidsplasser i perioden, så kan man vel også argumentere for at de iallfall i noen grad skulle kunne lastes for de 50 000 som kan ha blitt borte», skriver Telle.
• Det er hele tiden store utskiftninger i arbeidsstokken, både i offentlig forvaltning og privat sektor. Selv om det har vært en nettoøkning i antall sysselsatte i offentlig forvaltning, er det grunn til å tro at bruttofrafallet har vært betydelig. For å kunne svare på om bruttoøkningen har vært størst i offentlig eller privat sektor, må man anslå dette frafallet og frafallet i hele privat sektor. Modellberegningen Jensen bruker anslår bare frafallet i det oljerelaterte private næringslivet.
• Jensen bruker bruttotall. Ifølge Telle vil mange være mest opptatt av nettoendringen, og ikke ulike bruttotall når man skal se på utviklingen i sysselsettingen over en periode. «En fordel med nettoendringen er at vi har metodisk veletablert statistikk for utviklingen over tid», skriver Telle.

63 prosent offentlig vekst

Faktisk.no har både snakket med Telle på telefon og sendt han vår framstilling av hans redegjørelse på e-post. Telle bekrefter at Faktisk.no har oppfattet poengene hans riktig.

Den nyeste statistikken fra nasjonalregnskapet (oppdatert etter at denne faktasjekken ble gjort) viser at sysselsettingen økte med om lag 46 000 personer totalt fra 2013 til 2016. I følge den samme statistikken, var veksten i offentlig forvaltning på om lag 29 000 personer, mens den var på om lag 17 000 personer i privat sektor. Veksten i offentlig forvaltning utgjorde dermed 63 prosent av nettoveksten.

Faktisk.no har altså brukt nettotallene til å si noe om utviklingen i antall sysselsette, slik Telle og SSB anbefaler. Jensen bruker i sin påstand bruttotall basert på en modellberegning som ikke er like pålitelig som nettotallene.

Modellen tar bare for seg petroleumsnæringen, og sier ikke noe om bruttofrafallet i resten av privat sektor eller i offentlig forvaltning. Det må man ifølge Telle gjøre for å kunne svare på om bruttoøkningen har vært størst i offentlig eller privat sektor.

Faktisk.no var i arbeidet med denne faktasjekken i kontakt med flere av fagfolkene i SSB. Mens vi hadde lagt nettotall til grunn for vår konklusjon, slik SSB anbefaler, snakket Jensen om bruttotall basert på en modellberegning. Førstnevnte er basert på statistikk og dermed mer pålitelige enn bruttotallene fra modellen.

Tilsvar

Siv Jensen svarer følgende via Finansdepartementets kommunikasjonsenhet:

Når den samlede sysselsettingen har steget med 30 000 til tross for bortfallet av 50 000 sysselsatte knyttet til oljevirksomheten, har det vært en betydelig jobbvekst, i form av nye oppgaver for 80 000 sysselsatte. Noen har mistet jobben og funnet seg ny arbeidsgiver, mens andre jobber samme sted med nye oppgaver, eller de kan produsere for andre næringer. En del av veksten er kommet i offentlig sektor, men mest i næringslivet. Uansett er det skapt grunnlag for flere nye jobber enn de som er falt bort.

Beregningen er en sammenligning av SSBs nasjonalregnskapstall for samlet sysselsetting og analysen som forskningsavdelingen i SSB har gjort på sysselsettingen knyttet til petroleumsvirksomheten. Beregninger kan ikke ses i lys av nasjonalregnskapstallene alene, da formålet nettopp er å se disse tallene i sammenheng med forskningsavdelingens analyse.