Kommune­øko­no­mien har ikke vært så god siden forrige årtusen

I en debatt om eiendomsskatt sa leder av kommunal- og forvaltningskomiteen, Helge André Njåstad (Frp), at kommunene ikke har hatt bedre økonomiske resultater siden forrige årtusen. Han viser til KS regnskapsundersøkelse 2016 når Faktisk.no ber om dokumentasjon for påstanden. På side to i notatet står det:

Resultatet ligger an til å bli det beste på 2000-tallet når det korrigeres for ulike regnskapsregler for inntektsføring av merverdiavgiftskompensasjon på investeringer.

Undersøkelsen Njåstad viser til baserer seg på tall KS hadde samlet inn fra kommuneregnskapene til 225 kommuner (utenom Oslo) og samtlige fylkeskommuner. På det tidspunktet hadde ikke de foreløpige KOSTRA-tallene for 2016 kommet.

KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og er tall som kommunene selv rapporterer inn til Statistisk sentralbyrå (SSB). Da disse tallene ble offentliggjort, lagde KS dette notatet, som konkluderer med at 2016 var et godt år for norske kommuner. Men var det det beste siden forrige årtusen, slik Njåstad hevder?

Nye regler fra 2014

Ser man på brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i SSBs statistikkbank, kan det umiddelbart virke som om 2006 var et bedre år for kommunene enn det 2016 var. Avdelingsdirektør kommuneøkonomi i KS, Rune Bye, forklarer i en e-post til Faktisk.no hvorfor det ikke er slik:

Tabellene i statistikkbanken er laget ut fra de regnskapsreglene som gjaldt i det enkelte år. Fra og med 2014 skjedde det imidlertid en endring av reglene for inntektsføring av merverdiavgiftskompensasjon knyttet til investeringer, som har stor betydning for analyse av kommuneregnskapstallene.

Merverdiavgiftskompensasjon innebærer at kommuner kan søke om å få tilbakebetalt merverdiavgift (moms) for kjøp av varer og tjenester. Til og med 2013 skulle denne kompensasjonen inntektsføres i driftsregnskapet, mens den fra 2014 skulle inntektsføres i investeringsregnskapet.

For å få sammenlignbare tall, må derfor både driftsinntekter og netto driftsresultat fra før 2013 reduseres med inntektsført merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer, ifølge Bye.

Best resultat i 2016

KS har gjort to beregninger av dette for perioden 2004–16: Én for alle landets kommuner, og én for landet utenom Oslo. Vi velger å bruke den siste siden Oslo ikke var med i tallgrunnlaget Njåstad la til grunn da han kom med påstanden.

Figuren viser at i perioden 2004–16, hadde kommunene (utenom Oslo) det beste driftsresultatet i 2016. Årsaken til at KS ikke har regnet lenger bakover enn til 2004, er at det ikke finnes gode nok tall i statistikkbanken før det for å kunne gjøre beregningene på konsernnivå.

– Kan ikke være bedre

Rune Bye mener likevel at det er dekning for å si at man må tilbake til før 2000 for å finne et bedre resultat for kommunene:

• Korreksjonen for endring i regnskapsreglene innebærer at netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter trekkes ned. I og med at netto driftsresultat uten denne korreksjonen i 2003 er på 0,7 prosent, kan ikke resultatet dette året være bedre enn i 2016.
• For 2000–02 er det ikke tilgjengelige konserntall, men siden kommunekassetallene ligger så mye under resultatet i 2016, er det umulig at konserntallene ville kunne kommet opp på 2016-nivå.

Direktøren for kommuneøkonomi i KS oppsummerer på følgende måte:

Det vil si at for kommunene utenom Oslo er 2016 det beste resultatet i dette årtusen.