Nei, Høyre har ikke fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp, i løpet av de siste fire årene
Påstand
De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp
Konklusjon
De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen.
De som har lyttet på radiokanalen P4 den siste tiden har trolig fått med seg reklameinnslagene fra Høyre. Et av disse har følgende budskap:
De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp. De fire neste skal vi skape enda flere arbeidsplasser som bidrar til fellesskapet. Vi tror på et arbeidsliv der felles innsats skaper felles goder. Høyre: Vi tror på Norge.
Det etterlatte inntrykket er; «De fire siste årene har Høyre i regjering fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp».
- Kan misforstås
Når Faktisk.no tar kontakt med Høyre, innrømmer kommunikasjonssjef Rune Alstadsæter at reklamen kan misforstås:
Det var ikke meningen at radioreklamen skal forstås dit hen at veksten og ledigheten skulle sammenliknes med nivået da regjeringen tiltrådte – altså før oljeprisfallet. Vi ser likevel at når budskapet er kortet ned til den lengden vi ønsket på radioreklamen, så kan budskapet misforstås.
I en mail til Faktisk.no skriver Alstadsæter at Høyre ønsket å få frem at man ser en positiv utvikling nå, etter at Norge i løpet av stortingsperioden har vært rammet av et dramatisk oljeprisfall som har ført til tapet av mange arbeidsplasser i oljerelatert virksomhet, og hvor den økonomiske veksten ikke var like høy som før. Han skriver:
Nå ser vi at den økonomiske veksten er på vei opp, ledigheten går ned og de økonomiske prognosene fremover er mer positive.
Ledigheten har økt
I Norge publiseres det hver måned to tall for antall arbeidsledige: De som er registrert som helt arbeidsledige hos NAV og tall basert på intervjuundersøkelser i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB) – kalt AKU-tallene.
AKU-tallene ligger normalt klart høyere. Årsaken til dette kan du lese nærmere i denne artikkelen hos SSB.
Ifølge SSB er det AKU som gir det mest dekkende bildet av den totale arbeidsledigheten, særlig fordi man også får med seg personer som søker arbeid uten å registrere seg hos NAV. Det er dette målet på arbeidsledighet som er internasjonalt sammenlignbart, da de fleste land produserer slik statistikk etter samme metodikk (Labour Force Survey – LFS).
I AKU blir også utviklingen i ledigheten presentert i et konsistent system hvor befolkningen fordeles på de tre gruppene sysselsatt, arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken. Dette gjøres på grunnlag av svar via telefonintervju, opplyser SSB.
Selv om nivåtallet er ulikt mellom NAV og AKU, har bildet vært sammenfallende når det gjelder endringer. Det har imidlertid vært større forskjeller fra 2014 og til i dag. Dette knyttes til oljeprisfallet og innvirkningen dette har hatt på ulike landsdeler. Det forklares nærmere av SSB her.
Som bakgrunn til denne faktasjekken holder det imidlertid å se på tallene, som viser at arbeidsledigheten ligger på et høyere nivå nå, enn da den borgerlige regjeringen overtok 16. oktober 2013. Dette bestrides heller ikke av Høyre.
Slik ser den kvartalsvise AKU-statistikken ut fra oktober 2013 og frem til første kvartal i dag:
Da regjeringen Solberg overtok var ledigheten ifølge AKU-statistikken på 3,5 prosent. Det siste publiserte ledighetstallet var for april 2017 og viste en ledighet 4,6 prosent - altså høyere enn gjennomsnittet for kvartalet. Ledigheten var høyest i tredje kvartal 2016, med 4,9 prosent. Det er altså nedgangen det siste halvåret Høyre ønsket å fremheve som en positiv utvikling i reklamen. Neste ledighetsstatistikk fra SSB publiseres 27. juli.
Statistikken fra NAV ser slik ut:
Når regjeringen Solberg overtok i oktober 2013, hadde NAV en registrert ledighet på 2,5 prosent. Siste tall fra NAV for juni 2017 viser en ledighet på 2,6 prosent. Disse tallene er ikke sesongjustert.
Begge statistikkene viser at ledigheten er på et høyere nivå i dag enn da regjeringen Solberg overtok.
Lavere vekst
Veksten i norsk økonomi var også bedre før oljeprisfallet og den påfølgende krisen. I 2013, da regjeringskontorene byttet hender, var veksten i brutto nasjonalprodukt for fastlands-Norge på 2,3 prosent. I fjor endte den på 0,9 prosent.
I Revidert nasjonalbudsjett for 2017 anslår regjeringen imidlertid en bedre vekst enn i fjor, som da budsjettet ble offentliggjort ble anslått til 0,8 prosent (oppjustert til 0,9 prosent av SSB 16. mai):
Veksten i norsk økonomi er på vei opp. I revidert budsjett anslår Finansdepartementet en vekst på 1,6 prosent i fastlandsøkonomien i 2017. Det er dobbelt så høyt som i fjor. I 2018 ventes BNP-veksten å ligge litt høyere enn trendveksten i økonomien.
Altså stemmer det med de positive prognosene Høyre ønsket å formidle i sin radioreklame, men ikke med det etterlatte inntrykket når en hører den. Dette innrømmer også partiledelsen.
Tilsvar
Høyres kommunikasjonssjef Rune Alstadsæter innrømmer at reklamen kan misforstås, og skriver at det ikke var meningen. Reklamen blir nå endret. Han skriver:
Vi kommer derfor til å endre radiospotten slik at denne nyansen fanges opp. Ny tekst til radiospot er ikke ferdig skrevet, men vil bli noe alla dette:
«De siste fire årene har Høyre arbeidet for å skape flere jobber. Da oljeprisen falt dramatisk, var det mange som mistet jobben. Nå ser vi at arbeidsledigheten er på vei ned, og veksten er på vei opp. De fire neste årene skal vi skape enda flere arbeidsplasser som bidrar til fellesskapet. Vi tror på et arbeidsliv der felles innsats skaper felles goder. Høyre: Vi tror på Norge.»