Norge har fått nesten en ny uføretrygdet i timen under Erna Solberg
Påstand
Norge har fått nesten en ny uføretrygdet i timen mens Erna Solberg har vært statsminister.
Konklusjon
Byrådsleder Raymond Johansen har regnet seg frem til at Norge får nesten en ny uføretrygdet i timen under statsminister Erna Solberg. Vår utregning ved hjelp av tall fra NAV viser at det har kommet 0,88 nye mottakere av uføretrygd i timen mellom Erna Solbergs inntreden som statsminister 16. oktober 2013 og de siste tilgjengelige tallene fra 30. april i år. Sagt på en annen måte, kommer det en ny uføretrygdet litt over hvert 68. minutt.
I en artikkel i Dagbladet 11. juni gikk byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap) hardt ut mot utviklingen i uføretrygd under statsminister Erna Solberg (H).
Artikkelen handler om at byrådslederen vil gjøre det vanskeligere å bli uføretrygdet og lettere å stå i jobb. Johansen mener det er «etablert et ‘fast track’ til uføretrygd», og kommer med følgende regnestykke:
– Norge har fått nesten en ny uføretrygdet i timen mens Erna har vært statsminister, sier Johansen til avisen.
Artikkelen setter regnestykket til Johansen i kontekst med byrådslederens egne tall på at 10,7 prosent i arbeidsfør alder nå er uføretrygdet, noe som bidrar til at kostnadene for uføretrygd i år vil passere 100 milliarder kroner.
Regning med Raymond
Når vi spør om Raymond Johansen kan dokumentere påstanden, viser byrådssekretær Halvard Hølleland til Navs kvartalstall for uføretrygdede per 4. kvartal (31. desember) 2019.
Der opplyses det om en økning på 46 308 nye mottakere av uføretrygd fra 31. desember 2013 frem til samme dag i 2019.
Johansen har i sitt regnestykke delt økningen på de 2191 dagene mellom de to datoene. Dermed har han kommet frem til 21 nye mottakere av uføretrygd hver dag i denne perioden.
Forutsetter vi at hver dag har 24 timer, ser man konturene av de to strekene Raymond har satt under påstanden sin.
Nå er det vår tur til å finne frem rødpennen.
Liten feilmargin
Faktisk.no har bedt om et litt mer nøyaktig tallgrunnlag fra NAV.
Derfra har vi fått økningen i nye mottakere av uføretrygd fra slutten av september 2013 og frem til slutten av april i år, som er de siste tilgjengelige tallene.
I denne perioden har det vært 50 667 nye mottakere av uføretrygd. Delt på de 2450 dagene siden 30. september 2013, gir det et snitt på 20,68 nye mottakere hver dag.
Men siden Erna Solberg tiltrådte som statsminister først 16. oktober 2013, må vi barbere av 16 dager og dermed 330,88 mottakere fra den totale økningen.
For å gjøre det, må vi forenkle litt. Det gjør vi ved å anta at det kom like mange nye uføre hver dag i hele perioden. Siden det er snakk om 16 av 2450 dager, har dette lite å si for resultatet.
Da kan vår ny-utregnede økning på drøyt 50 336 deles med de 57 312 timene eller 3 438 720 minuttene som har passert siden Solberg ble statsminister.
Det gir snaut 0,88 nye mottakere i timen, eller en ny mottaker av uføretrygd litt over hvert 68. minutt.
Raymond Johansen bommer altså med rundt åtte minutter, eller om lag 12 prosent. Siden byrådslederen selv har tatt forbehold i påstanden sin, får regnestykket likevel ståkarakter.
Tar ikke forbehold på Facebook
Johansen har også delt artikkelen på sin offisielle Facebook-side.
Her må han tåle merknader i margen for deleteksten sin, der han ikke har tatt samme forbehold som han gjør i Dagbladet-artikkelen.
– Norge har fått én ny uføretrygdet i timen mens Erna Solberg har vært statsminister, slår byrådslederen fast i innlegget.
Flest nye uføre fra AAP
Ifølge statistikknotatet om utviklingen i uføretrygden fra Nav kom 78 prosent av nye uføretrygdede i løpet av 2019 fra arbeidsavklaringspenger (AAP). Nav forventer at overgangen fra AAP vil ligge på omtrent samme nivå i år.
Ifølge Nav var 2018 et rekordår for AAP-mottakere som gikk over på uføretrygd, med 34 800 tilfeller. Snittet i 2015 og 2016 var på 26 500.
Det skjedde selv om det totalt sett er færre AAP-mottakere enn før. Særlig er det de som har vært lenge på AAP som i større grad går over på uføretrygd.
Regjeringen strammet inn reglene for AAP i 1. januar 2018, og i statsbudsjettet for 2020 ble det også klart at unge under 25 skulle få lavere utbetaling.
Begge disse endringene har vært kontroversielle. Opposisjonspartiene på Stortinget mener de har ført til at flere enn før får sosialhjelp i stedet for AAP.
Kritikerne peker ofte på at flere enn før blir sosialhjelpsmottakere når de ikke lenger får AAP.
Les vår gjennomgang av endringene i AAP-ordningen her: