Solberg kritiserer SSB-forskning på sviktende grunnlag

Økonomisk ulikhet har vært et sentralt tema under årets valgkamp. De siste ukene har forskning fra SSB havnet i skuddlinjen mellom politikere på rødgrønn og borgerlig side.

Det er rapporten «Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser», av SSB-forskerne Rolf Aaberge, Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad det strides om.

I SSBs rapport beregnes inntektsulikheten ved å se på personlige eieres andel av selskapenes overskudd, altså eierandel ganger årsresultat.

Da Solberg gjestet Dagbladets valgbod sa hun følgende om rapporten og dens metodebruk:

– Det er massevis av annen forskning som nettopp avviser dette. Dette var en stor artikkel som veldig mange andre forskere gikk ut og sa at «det kan du ikke gjøre».

Solberg omtalte også artikkelen som «høyst omdiskutert».

I denne faktasjekken skal vi se nærmere på påstanden om at det er veldig mange forskere som har gått ut mot forskningen til SSB.

Astrup reagerer på metodebruken

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) har også kritisert SSBs forskning for å inkludere de tilbakeholdte overskuddene. I et innlegg i DN skriver Astrup at det er gode grunner til at dette ikke gjøres.

Astrup skriver blant annet at «Inntekter opptjent i et selskap er selskapets kapital inntil det utbetales til aksjonær».

I et svar til ministeren skriver SSB-forskerne Aaberge og Vestad at Astrups analyse har logiske brister og er selektiv i siteringen av deres forskning.

Professorene Gaute Torsvik og Magne Mogstad ved henholdsvis Universitetet i Oslo og Universitetet i Chicago støtter SSBs rapport i debattinnlegget «Astrup leker med ord» i DN. Økonomene skriver blant annet:

Astrup hevder at ‹inntekter opptjent i et selskap er selskapets kapital inntil det utbetales til aksjonær›. Denne påstanden er i beste fall kreativ bokføring. Hvem eier selskapet om det ikke er aksjonærene? Mener Astrup at prisstigningen på en bolig er boligens kapital inntil den selges? Selskaper og boliger er kapital. Kapital eies av personer, ikke av kapitalen selv.

Astrup har besvart kritikken i et nytt innlegg i DN. Dette har i sin tur også blitt besvart av de nevnte professorene i samme avis.

Lite vitenskapelig kritikk

Faktisk.no har tatt kontakt med Statsministerens kontor (SMK), for å be om dokumentasjon for påstanden om at mange forskere har avvist SSBs forskning. Statssekretær Rune Alstadsæter ved SMK opplyser at det «kan gå litt fort» under slike utspørringer.

– Solberg burde presisert at det er personer som har vært kritiske til metoden, og at det var en debatt i etterkant, skriver Alstadsæter til Faktisk.no.

Blant personene som har kritisert forskningen, trekker SMK frem følgende:

• Bettina Banoun, partner i advokatselskapet Wiersholm
• Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita
• Fagsjef Marius Doksheim i Civita
• Journalist Jon Hustad
• Ole Gjems-Onstad, professor emeritus ved Handelshøyskolen BI

Faktisk.no har også registrert at Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum har kritisert forskningen.

Blant disse personene er det kun Gjems-Onstad som kan sies å være en forsker, og han er professor emeritus i skatterett (jus), ikke økonomi.

Steinar Juel har solid samfunnsøkonomisk erfaring, blant annet som sjeføkonom for Nordea, men han er ikke en forsker. Hans innlegg er også skrevet på vegne av en politisk tankesmie.

Får støtte av NMBU-professor

For å sjekke hvor kontroversiell SSBs rapport er, og hvor mange forskere som har kritisert den offentlig, har Faktisk.no tatt kontakt med flere av Norges fremste økonomer.

Blant de syv forskerne som Faktisk.no har vært i kontakt med, er det ingen som har kritisert SSBs forskning. De er heller ikke kjent med at andre forskere har kritisert forskningen offentlig.

Faktisk.no har også spurt forskerne om å komme med konsise svar på noen spørsmål knyttet til forskningen og den norske debatten om ulikhet.

Professor Anette Alstadsæther ved NBMU skriver til Faktisk.no at hun ikke har tid til å besvare alle spørsmålene. Hun viser imidlertid til en kronikk hun har skrevet for DN, der hun støtter SSB-forskernes metodebruk.

I kronikken skriver hun blant annet at de offisielle tallene på inntektsulikhet fra SSB, sier lite om den reelle utviklingen i ulikhet. Derimot mener hun at den omtalte forskningen fra SSB gir et bedre bilde av situasjonen:

«SSB har data og kompetanse til å kompensere for dette, og metodikken har dei sjølv verifisert i eiga forskingsavdeling. Norges unike aksjonærregister gjer at ein kan tilordne opptent, men ikkje utdelt, overskudd i selskapet løpande til den personlege eigaren og dermed fjerne den usynlighetskappa som holdingselskapa kastar over dagens offisielle mål på ulikhet.

Det er på høg tid SSB gjer dette.»

Slik har forskerne svart på spørsmålene

– Erna Solberg sa til Dagbladet lørdag 4.9.21 at «veldig mange forskere» har gått ut og kritisert den nevnte SSB-artikkelen. Er du en av disse forskerne?

Ja: 0

Nei: 6

– Kjenner du til andre forskere som har kritisert SSB-artikkelen offentlig?

Ja: 0

Nei: 6

– Erna Solberg hevdet også at «det er massevis av annen forskning som avviser dette», med henvisning til SSBs artikkel. Kjenner du til annen forskning som avviser SSB-artikkelens funn og/eller metodebruk?

Ja: 2

Nei: 4

De to forskerne som svarte «ja» (Storesletten og Hausken) på det ovenstående spørsmålet har utdypet dette i svar lenger ned i denne artikkelen. Storesletten skriver at forskningen er kontroversiell fordi den avviker fra standard metode. Han skriver også at forskningen er «svært spennende og interessant».

Samtlige forskere ble spurt hva de tenker om den omtalte SSB-forskningen, og hva de tenker om ulikhetsdebatten i Norge.

Mener fortsatt regnemåten blir feil

I en kommentar til Faktisk.no skriver statssekretær Alstadsæter ved SMK at de reagerte på metoden som er blitt brukt i SSB-artikkelen.

– Vi har argumentert med at det blir feil å se på tilbakeholdt overskudd i selskaper som disponibel, skattefri inntekt for eierne. Om eierne skal benytte dette overskuddet på privat hånd, så må de først betale 32 prosent utbytteskatt, skriver Alstadsæter til Faktisk.no.

Professor Kjetil Storesletten ved UiO og University of Minnesota

– Hvilken forskning som har avvist SSB-artikkelens funn og/eller metodebruk kjenner du til?

– SSB-artikkelens metode er kontroversiell fordi den er forskjellig fra «standard» skolebok-metode for å måle kapitalinntekter. McGrattan og Prescott (2005) er et eksempel på standard metode.

– Ifølge standard finansiell økonomi er en krone i bedriften verdt mindre enn en krone på privat hånd på grunn av skatt på utbytte. SSB-artikkelen ser bort fra dette.

– Hva synes du om den omtalte SSB-forskningen?

–Svært spennende og interessant. Dette er et fagfelt i utvikling og deres bidrag er viktig (men neppe ‹siste ord›).

– Hva synes du om den politiske debatten rundt økonomiske forskjeller i Norge?

– Mye god debatt. Men for mye fokus på de rikeste og for lite fokus på de fattigste.

Professor Stein T. Holden ved Handelshøyskolen NMBU

– Hva synes du om den omtalte SSB-forskningen?

– Den peker på betydningen av eierskap til arbeidende kapital som ikke beskattes fortløpende, men som har stor betydning for kapitalfordelingen i samfunnet. Artikkelen ser ikke på fordelingen av ulike offentlige goder, men tar også forbehold om det. Disse har en viss utjevnende effekt som også kan beregnes med rimelig nøyaktighet.

– Hva synes du om den politiske debatten rundt økonomiske forskjeller i Norge?

– Dette er en viktig debatt av stor betydning for Norge som velferdsnasjon.

Professor Jan Fagerberg ved Universitetet i Oslo

– Hva synes du om den omtalte SSB-forskningen?

– Solid og objektiv.

– Hva synes du om den politiske debatten rundt økonomiske forskjeller i Norge?

– Det burde være opplagt for alle at økonomisk ulikhet ikke bare kan måles gjennom skattbar inntekt.

Professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole

– Hva synes du om den omtalte SSB-forskningen?

– Jeg synes at det er veldig nyttig å bringe fram nye data for å forstå utviklingen i ulikhet i Norge, og særlig er det nyttig for å få bedre innsikt i hvordan endring i kapitalbeskatningen har økt ulikheten i Norge.

– Hva synes du om den politiske debatten rundt økonomiske forskjeller i Norge?

– Et viktig fokus har blitt satt på hvordan de aller rikeste har blitt rikere over tid. Dette er viktig, men selvsagt dekker ikke denne debatten alle utfordringene en har med økonomisk ulikhet i Norge.

– Selv om skattepolitikk, og tetting av smutthull, vil kunne redusere ulikheten drevet av de rikeste, er det andre viktige ulikhetsutfordringer som blir neglisjert i debatten. Og andre viktige politikkområder enn skattepolitikk har gått under radaren. Dette er viktige områder som antakelig er vel så viktige for å redusere ulikheten mer generelt.

Professor Kjell Hausken ved Universitetet i Stavanger

– Hvilken forskning som har avvist SSB-artikkelens funn og/eller metodebruk kjenner du til?

–Det er problematisk å betrakte formue eller eierandeler i for eksempel et selskap som inntekt. Vanlig metode er å anse utbytte fra for eksempel et selskap, eller gevinst ved salg av aksjer eller andre finansielle produkter, eller gevinst av noe annet som man selger, som inntekt.

– Tilsvarende trekker man tap ved salg fra inntekten slik at inntekten blir lavere. Formue eller eierandeler i for eksempel et selskap faller inn under en annen post i selvangivelsen, det vil si en post som ikke omhandler inntekt.

– Hva synes du om den omtalte SSB-forskningen?

– Metodegrunnlaget bør gis et bredere fokus.

– Hva synes du om den politiske debatten rundt økonomiske forskjeller i Norge?

– Jeg ønsker debatten velkommen. Det er synd at debatten kanskje synes å bevege seg ut av det vitenskapelige rom slik at venstresiden forsøker å si at forskjellene i Norge er store (for å rettferdiggjøre økt overføring fra rike til fattige), og høyresiden forsøker å si at forskjellene i Norge er små (blant annet for å rettferdiggjøre at kapitalisme med høy skatteprosent i en velferdsstat skaper bedre insentiver for høy produksjon, og således høyt bruttonasjonalprodukt enn sosialisme, jevnfør empiri for de siste 100 år, for land som har skiftet fra kapitalisme til sosialisme).

– Norge hadde i 2020 en Gini index på 27,97. Metoden for å beregne Gini index bør være mest mulig ensartet for alle land. Hvis en studie med en metode viser at Gini index skal være høyere enn 27,97, så bør samme metode anvendes for alle andre land i rangeringslisten.

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret

– Hva synes du om den omtalte SSB-forskningen?

– Den gir et viktig bidrag til å forstå omfanget av inntektsulikhet i Norge.

– Hva synes du om den politiske debatten rundt økonomiske forskjeller i Norge?

– Den dreier seg for mye om å nedtone ulikhetene i Norge, og for lite om hva som bør gjøres med dem.